Solceller på taket i 2026: Enova-støtte, plusskunde og Norgespris

Solceller på et norsk hustak produserer mest når strømmen er billigst og minst når du trenger den mest. Det er den ærlige starten på enhver samtale om solceller her i landet. Likevel var det over 32 000 anlegg i Norge ved utgangen av 2024 ifølge NVE, og de aller fleste sitter på hustak. For mange lønner det seg, for andre ikke. Her er det du trenger for å regne på det selv.

Enova-støtten: 25 prosent, maks 2 500 kroner per kW

Enova gir privatpersoner tilskudd til solcelleanlegg som er fast tilkoblet boligens elanlegg. Tilskuddet er 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, men aldri mer enn 2 500 kroner per kW installert effekt. Et anlegg på 10 kW kan dermed få inntil 25 000 kroner, forutsatt at det koster minst 100 000 kroner.

Viktigst: du må søke før du setter i gang. Enova skriver at du kan starte tiltaket når søknaden er godkjent. Etter at anlegget er ferdig, sender du inn fakturaer som viser alle kostnader, leverandør med organisasjonsnummer og installert effekt, innen fristen Enova oppgir. Enova anbefaler også at du tegner en plusskundeavtale.

Plusskunde: slik selger du overskuddet

Så lenge du aldri leverer mer enn 100 kW ut på nettet, er du plusskunde. RME beskriver to fordeler: du betaler ikke fastledd for strømmen du leverer ut, og du betaler ikke nettleie for forbruk som dekkes av strøm du produserer selv. Går du over 100 kW, blir du vanlig produsent med egne gebyrer, men det er uaktuelt for en enebolig.

Overskuddet selger du gjennom en plusskundeavtale hos en strømleverandør. Norsk solenergiforening beskriver tre typer: spotprisavtaler (vanligst, med månedlig oppgjør etter Nord Pool-pris), fastprisavtaler med begrenset volum og solkonto, der overskuddet lagres virtuelt. Ikke alle leverandører tilbyr plusskundeavtaler. Det er lurt å sjekke dette før du bytter strømleverandør, og du kan bruke vår sammenligning som utgangspunkt.

Strøm du produserer og bruker selv, betaler du verken mva. eller avgifter på. Det er her den største verdien ligger.

Norgespris endrer regnestykket

Hver kWh du produserer og bruker selv, er en kWh du slipper å kjøpe. Verdien av den er kraftprisen, energileddet i nettleien, elavgiften og mva. Med strømstøtte og høy spotpris er den verdien høy. Med Norgespris er kraftdelen låst til 50 øre inkludert mva. (40 øre i Nord-Norge), og da sparer hver egenprodusert kWh deg mindre.

SSB viser at rundt 58 prosent av husholdningsforbruket i landet lå på Norgespris i andre kvartal 2026, og over 80 prosent i Sørvest-Norge. Mange som vurderer solceller nå, har altså en låst kraftpris. Overskuddet du selger, betales etter plusskundeavtalen og ikke etter Norgespris. En sommer med lave spotpriser gir lite for det du selger.

Norgespris er vedtatt til og med 2029, men prisen kan justeres hvert år. Et solcelleanlegg varer i 25 år eller mer. Regn derfor med flere prisscenarioer, ikke bare dagens.

Hvor mye produserer et anlegg?

NVE anslo at anleggene som var installert ved utgangen av 2024, til sammen 767 MW, gir 579 GWh i et normalår. Det tilsvarer omtrent 750 kWh per installert kW i snitt for landet. Et sørvendt tak uten skygge gir mer, et skyggefullt tak mindre, og nesten all produksjon kommer i sommerhalvåret.

Bruk solcellekalkulatoren med ditt eget tak og forbruk. Et hus som bruker mye strøm på dagtid om sommeren, for eksempel til varmtvann, basseng eller elbil som står hjemme, får mer ut av anlegget enn et hus der alle er på jobb.

Hva koster det, og når er det tilbakebetalt?

Det finnes ingen offisiell norsk pris per kW for boliganlegg. Enova skriver bare at prisen er på vei ned, men fortsatt høy sammenlignet med mange andre teknologier. Be om minst tre tilbud med samme antall kW, og sammenlign pris per kW etter Enova-støtten.

Tilbakebetalingstiden avhenger av tre ting du kan finne selv: prisen etter støtte, forventet produksjon per år og hvor mye av produksjonen du bruker selv. Et tilbud som lover tilbakebetaling på få år, bør vise hvilken strømpris det regner med. Mange tilbud ble laget med spotpriser fra krisevintrene.

Slik leser du et tilbud

Et godt tilbud på solceller svarer på seks spørsmål. Hvor mange kW installeres, og hvilke paneler og hvilken inverter brukes? Hvor mange kWh i året regner leverandøren med, og hvilken helning og retning er lagt til grunn? Hvilken strømpris er brukt i lønnsomhetsberegningen, og er det spotpris eller Norgespris? Er Enova-søknaden inkludert, eller må du sende den selv før arbeidet starter? Hva dekker garantien på paneler, inverter og montering? Og hvem melder anlegget til nettselskapet og sørger for at du blir registrert som plusskunde?

Mangler ett av svarene, spør. Et tilbud som bare viser «spart per år» uten forutsetninger, kan ikke sammenlignes med et annet.

Hva er nytt i 2025 og 2026?

• Enova-støtte etter kostnad: Enova beregner nå støtten som 25 prosent av kostnaden, begrenset til 2 500 kroner per kW, og krever søknad før arbeidet starter.
• Norgespris: Fra 1. oktober 2025 kunne husholdninger velge fast kraftpris. Det gjør egenproduksjon mindre verdt per kWh for mange i sør.
• Garantipris utredes: Norsk solenergiforening skriver at en garantipris for solkraft kom inn i budsjettforhandlingene, og at en utredning skal gjøres i 2026. Ingenting er vedtatt.
• Svakere utbygging enn målet: Solenergiforeningen viser til at NVE anslår bare 1,7 TWh solkraft i 2030, langt under målet på 8 TWh.

Fallgruver

Å starte før Enova har svart. Da mister du støtten.

Å dimensjonere for salg. Overskudd om sommeren gir lite. Et anlegg tilpasset eget forbruk gir vanligvis bedre økonomi per investert krone.

Å glemme plusskundeavtalen. Uten avtale får du ikke betalt for strømmen du leverer ut.

Batteri som «spareknapp». Et batteri kan flytte dagproduksjon til kvelden, men kan ikke lagre sommerstrøm til januar. Regn på batteriet separat.

Tak som snart må byttes. Legges taket om om fem år, må panelene av og på igjen.

Vil du se hva strømmen ellers koster deg, kan du gå gjennom fakturaen. Og før du låser deg til en plusskundeavtale, lønner det seg å sammenligne strømavtaler.