Bytte leverandør 6 min lesingOppdatert

Strøm med betalingsanmerkning: kredittsjekk, forskudd og dine rettigheter

Kan strømselskapet si nei etter kredittsjekk? Slik fungerer forskuddsbetaling, regelen om maks fire uker, varsel ved endring og leveringsplikt fra nettselskapet.

Du har funnet en strømavtale som ser grei ut, fyller inn skjemaet og får beskjed om at bestillingen ikke kan gjennomføres. Eller du får ja, men med krav om at du betaler før du har brukt strømmen. Har du en betalingsanmerkning, er begge deler vanlig. Her ser vi på hva leverandøren har lov til, hvilke grenser som gjelder for forskudd, og hva som skjer hvis ingen vil gi deg avtale.

Kan strømselskapet si nei etter kredittsjekk?

Ja. Forbrukertilsynet skriver i veilederen sin at mange strømleverandører krever å kunne gjennomføre en kredittsjekk før de godtar en ny kunde. Derfor skal markedsføringen gjøre det klart at avtalen ikke er inngått før du har fått bekreftelse fra leverandøren, og når du senest får svar. Leverandøren skal også skille tydelig mellom en bekreftelse på at bestillingen er mottatt og en bekreftelse på at avtalen er inngått.

Det betyr i praksis at en ordrebekreftelse på e-post ikke er det samme som at du har fått strømavtalen. Vent på den andre bekreftelsen før du sier opp den gamle avtalen, eller la den nye leverandøren ta seg av byttet slik det vanligvis skjer. Da står du ikke plutselig uten avtale.

Plikten til å levere strøm til alle ligger hos nettselskapet, ikke hos strømleverandøren. Mer om det lenger ned.

Hva er forskuddsbetaling på strøm?

Forbrukerrådet forklarer forskjellene i ordlisten sin. Ved etterskuddsbetaling får du regning for perioden som har vært, basert på faktisk pris og forbruk. Ved forskuddsvis fakturering betaler du for neste periode ut fra estimert pris og forbruk. Akonto er en mellomting: halvparten faktureres etter faktisk forbruk, den andre halvparten etter et anslag.

Forbrukertilsynet skriver at etterskuddsvis betaling er det vanlige for strømavtaler. Krever en avtale forskudd, skal det stå i markedsføringen. Prisopplysningsforskriften § 20 krever også at det opplyses om hvor lang periode du må betale forskudd for.

Forbrukerrådet anbefaler etterskuddsbetaling og fraråder akonto og forskudd, av to grunner. Forskuddet blir ofte beregnet for høyt. Og går strømselskapet konkurs, taper du pengene du har betalt på forskudd. RME skriver det samme: har du betalt inn forskudd, har du som forbruker vanligvis små muligheter til å få pengene tilbake ved en konkurs.

Hvor mye kan de kreve på forskudd?

Grensen ble strammet inn sommeren 2024. Fra 1. juli 2024 kan kraftleverandører fakturere privatkunder maks fire uker på forskudd, skriver RME. Tidligere var grensen ti uker. Regelen står i forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 7-1b: det kan gå maks fire uker mellom fakturaforfall og tidspunktet strømmen leveres. Avregning mot faktisk forbruk skal skje separat og innen rimelig tid for hver faktureringsperiode.

Du kan derfor ikke bli bedt om å betale for en hel vinter i forkant. Ser du en faktura som forfaller lenge før perioden den gjelder, er det verdt å regne på datoene. Merk at enkelte sider fortsatt omtaler den gamle grensen på ti uker.

Det finnes ett tilfelle der forskudd ikke er lov i det hele tatt. Får du strøm og nettleie på samme faktura, såkalt gjennomfakturering, er det ifølge RME ikke tillatt å kreve forskuddsbetaling.

Kan leverandøren flytte meg over til forskudd?

En overgang fra etterskudd til forskudd er en endring i avtalen. Prisopplysningsforskriften § 22 sier at leverandøren skal varsle om alle endringer i eller opphør av kraftavtalen. Varselet skal sendes separat på SMS og e-post, ikke blandes med annen informasjon, og komme senest 30 dager før endringen gjelder. Det skal forklare årsaken og si at du har rett til å si opp avtalen kostnadsfritt.

Får du et slikt varsel, har du altså en måned på deg. Bruk tiden til å sammenligne strømavtaler og se om du får en avtale med etterskuddsbetaling et annet sted. Hvordan du går fram når vilkårene endres, står i artikkelen om hva du gjør når leverandøren endrer prisen.

Får jeg pengene tilbake når avtalen slutter?

Ja, det du har betalt for mye, skal tilbake. Forbrukerrådet skriver at forskjellen mellom estimert og faktisk forbruk skal justeres på neste regning eller ved årsavregningen. Når du bytter eller flytter, kommer det i sluttoppgjøret.

RME har en tommelfingerregel for hvor lenge du må vente. Har du penger til gode hos den gamle leverandøren, mener RME at omkring tre uker etter at avtaleforholdet er avsluttet er en rimelig frist. Etter det kan du kreve forsinkelsesrente. Ta vare på sluttfakturaen og kontoutskriften, og send en skriftlig påminnelse hvis pengene ikke kommer.

Hva om ingen vil gi meg strømavtale?

Da får du likevel strøm. RME skriver at nettselskapet har plikt til å levere strøm hvis du ikke har noen strømleverandør. Det gjelder også når leverandøren avslutter leveransen fordi regningen ikke er betalt. Det kalles leveringsplikt.

Påslaget er likt for alle kunder i hele landet. De første seks ukene betaler du områdeprisen pluss 5 øre per kWh uten avgifter. Etter det øker påslaget til 8 øre per kWh. RME sier rett ut at ordningen er ment å være midlertidig og skal være dyrere enn å kjøpe den samme strømmen fra en vanlig leverandør. Nettselskapet skal informere deg om hvordan du finner en ny leverandør.

Leveringsplikt er et sikkerhetsnett, ikke en løsning for flere år. Prøv flere leverandører. En avtale med forskudd på inntil fire uker kan bli billigere enn å bli værende på leveringsplikt over tid, selv om Forbrukerrådet generelt fraråder forskudd.

Slik øker du sjansen for å få ja

Det finnes ingen garanti, men noen grep hjelper:

  1. Søk hos flere leverandører. Et nei fra én betyr ikke nei fra alle.
  2. Se etter avtaler med forskuddsbetaling i vilkårene, og sjekk at perioden ikke er lengre enn fire uker.
  3. Les bekreftelsen nøye: er avtalen inngått, eller bare bestillingen mottatt?
  4. Sett opp eFaktura eller AvtaleGiro så regningene ikke glipper.
  5. Når betalingsanmerkningen er slettet, sjekk om du kan få etterskuddsbetaling.

Det siste glemmer mange. Har du betalt forskudd i en periode og økonomien har kommet på plass, kan du ofte få bedre vilkår ved å bytte. Sett gjerne en påminnelse om å sjekke avtalen igjen om noen måneder. Selve byttet er beskrevet i guiden til å bytte strømleverandør.

Hvor får jeg hjelp med økonomien?

Henger strømregningene sammen med annen gjeld, er det lurt å få hjelp tidlig. Nav har en telefon for økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39. Tjenesten er gratis, og Nav skriver at du bør søke hjelp så tidlig som mulig. Du kan også bestille time hos en økonomi- og gjeldsrådgiver på Nav-kontoret, som kan hjelpe deg med å kutte utgifter, lage avtaler med kreditorer og søke om gjeldsordning. Trenger du hjelp til det mest nødvendige i en kortere periode, kan du søke om økonomisk sosialhjelp.

Ta kontakt med strømleverandøren før regningen forfaller hvis du ser at du ikke klarer å betale. Nav råder generelt til å kontakte kreditorene tidlig og lage en betalingsplan.

Sammenlign før du sier ja

Når du vet hva du kan få, er neste steg å sammenligne. Hos oss kan du sammenligne strømavtaler, med partnerlenker tydelig merket. Sjekk betalingsvilkårene i hver avtale før du bestiller, ikke bare påslaget og fastbeløpet. Hvordan du bruker Forbrukerrådets portal, står i guiden om å sammenligne strømavtaler.

Kilder

  1. Forbrukertilsynet: Opplysninger dere må gi i markedsføring av strømavtaler (kredittsjekk og forskuddsbetaling) (2026-11-18)
  2. Lovdata: Forskrift om kraftomsetning og nettjenester, kapittel 7 (§ 7-1b om fakturering av forbrukere) (2026-11-18)
  3. RME: Nye krav i forskrift for å styrke kundenes vern i sluttbrukermarkedet (3. juli 2024) (2026-11-18)
  4. RME: Strømavtalen din (gjennomfakturering, konkurs, penger til gode) (2026-11-18)
  5. Lovdata: Prisopplysningsforskriften, § 20 og § 22 om kraftavtaler (2026-11-18)
  6. RME: Leveringsplikt (2026-11-18)
  7. Forbrukerrådet: Ordliste for strøm (akonto, forskuddsvis fakturering, etterskuddsbetaling) (2026-11-18)
  8. Nav: Hjelp med økonomi og gjeld (2026-11-18)

Fakta sjekket 20. november 2026.

Vanlige spørsmål

Kan jeg få strøm med betalingsanmerkning?
Ja, men ikke nødvendigvis hos den leverandøren du ønsker. Forbrukertilsynet skriver at mange strømleverandører krever å kunne kredittsjekke deg, og avtalen er ikke inngått før du får bekreftelse. Får du nei, kan du prøve en annen leverandør eller en avtale med forskuddsbetaling. Står du uten leverandør, har nettselskapet leveringsplikt.
Hvor lang forskuddsbetaling kan strømselskapet kreve?
Fra 1. juli 2024 kan kraftleverandører fakturere privatkunder maks fire uker på forskudd, ifølge RME. Før var grensen ti uker. Forskuddet skal avregnes mot faktisk forbruk for hver periode.
Kan leverandøren flytte meg over til forskuddsbetaling?
Prisopplysningsforskriften § 22 sier at leverandøren skal varsle om alle endringer i avtalen, på SMS og e-post, senest 30 dager før endringen gjelder. Varselet skal si at du kan si opp avtalen kostnadsfritt.
Kan jeg kreve forskuddsbetaling tilbake når jeg bytter?
Ja. Har du betalt for mye, skal differansen tilbake på neste regning eller sluttoppgjøret. RME mener rundt tre uker etter at avtalen er avsluttet er en rimelig frist, og etter det kan du kreve forsinkelsesrente.
Hva koster leveringsplikt fra nettselskapet?
Områdeprisen pluss 5 øre per kWh uten avgifter de første seks ukene, deretter pluss 8 øre. Ordningen er ment å være midlertidig og er bevisst dyrere enn en vanlig avtale.