Plusskunde: slik selger du overskuddsstrøm fra solcellene
Hva en plusskunde er, hva strømleverandøren og nettselskapet betaler for overskuddet, hvordan Norgespris virker, og når du må betale skatt av salget.
En solrik junidag produserer taket ditt ofte mer strøm enn huset klarer å bruke. Overskuddet går ut på nettet, og spørsmålet er hva du får igjen for det. Svaret avhenger av tre parter: strømleverandøren som kjøper strømmen, nettselskapet som tar den imot og Skatteetaten. Her går vi gjennom hver av dem.
Hva er en plusskunde?
Ordet kommer fra forskriften om kontroll av nettvirksomhet. En plusskunde er en sluttbruker med forbruk og produksjon bak samme tilknytningspunkt, der innmatet effekt «ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW». Du kan heller ikke ha et konsesjonspliktig anlegg bak tilknytningspunktet. For en enebolig er 100 kW langt unna, så de aller fleste med solceller på taket faller inn under ordningen.
RME beskriver to fordeler. Du betaler ikke fastledd for strømmen du leverer ut, og du betaler ikke nettleie for forbruk som dekkes av strøm du produserer selv. Går du over 100 kW, mister du plusskundestatusen og betaler fastledd på all strøm du mater inn. RME oppgir den satsen til 1,98 øre per kWh for 2025, pluss mva.
Hvor mye du kan mate inn, avhenger av hovedsikringen. RME skriver at du kan levere strøm tilbake innenfor kapasiteten den gir. Må nettet forsterkes for å holde kravene til leveringskvalitet, betaler nettselskapet normalt. Vil du øke hovedsikringen og det krever nettforsterkning, betaler du selv anleggsbidrag.
Hva betaler strømleverandøren for overskuddet?
Det finnes ingen fast pris i loven. Det du får, står i plusskundeavtalen du inngår med strømleverandøren. Norsk solenergiforening beskriver tre hovedtyper.
Den vanligste er spotprisavtalen. Leverandøren kjøper overskuddet ditt til spotpris i prisområdet ditt, og oppgjøret skjer månedlig sammen med strømmen du kjøper. Noen avtaler betaler spotprisen minus et påslag per kWh, slik at du får litt mindre enn markedsprisen. Om spotprisen beregnes per time, per dag eller som et snitt, varierer også.
Den andre typen er fastpris for overskuddet, ofte med et tak på hvor mye leverandøren kjøper til den prisen. Det som går over taket, betales vanligvis til spotpris. Den tredje er solkonto eller solbank, der overskuddet lagres som kWh og tas ut senere. Her er vilkårene for uttak det du må lese nøye: når du kan ta ut, hvor mye og til hvilken verdi.
Ikke alle strømleverandører tilbyr plusskundeavtale. Har du en vanlig strømavtale uten plusskundevilkår, kan du bli bedt om å bytte. Vi gir ikke eksempler på konkrete priser her, fordi vilkårene endres ofte. Se heller etter avtaler med plusskundevilkår i sammenligningen av strømavtaler og les vilkårene hos leverandøren.
Hva betaler nettselskapet for innmating?
I tillegg til betalingen fra strømleverandøren kan nettselskapet godtgjøre deg for strømmen du mater inn. Forskriften sier at energileddet for innmating skal avspeile marginale tapskostnader i nettet. Når strøm fra taket ditt brukes lokalt, slipper nettet å frakte den like langt, og det kan gi et negativt energiledd. Negativt betyr her at du får betalt.
Satsen bestemmer hvert nettselskap selv. Ett eksempel: Midtnett oppgir for plusskunder fra 1. januar 2026 et energiledd på minus 5,00 øre per kWh om vinteren (oktober til mars) og minus 3,00 øre om sommeren (april til september), uten mva. Med mva. er det minus 6,25 og minus 3,75 øre. Godtgjøringen gjelder timene der du produserer mer enn du bruker. Andre nettselskap har andre satser, så sjekk prislisten til ditt eget.
Norgespris og strømstøtte når du har solceller
Norgespris gjelder strømmen du kjøper, ikke den du selger. Forskriften om Norgespris regner oppgjøret som forskjellen mellom spotprisen og referanseprisen, multiplisert med forbruket ditt time for time, opp til 5 000 kWh i måneden for bolig. Referanseprisen er 40 øre per kWh uten mva. ut 2026. Innmating er ikke nevnt i forskriften.
Det gir to ting å tenke på. Strømmen du bruker selv fra taket, sparer deg for det du ellers ville betalt for en kWh fra nettet. Med Norgespris er kraftdelen av den prisen låst, så hver egenprodusert kWh sparer deg mindre enn i timer med høy spotpris. Overskuddet du selger, følger derimot plusskundeavtalen. Har du spotprisavtale, får du markedsprisen den timen strømmen går ut, uavhengig av Norgespris.
Strømstøtten fungerer på samme måte, ved at den regnes på strøm du kjøper. Har du strømstøtte i stedet for Norgespris, påvirker ikke det hva du får for overskuddet. Hvordan støtten regnes ut, står i artikkelen om strømstøtten i 2026. Norgespris må bestilles på nytt for 2027, og fristene står i guiden til Norgespris 2027.
Skatt på salg av overskuddsstrøm
Fra og med inntektsåret 2024 gjelder en egen regel i skatteloven § 7-11 for strøm fra fornybare anlegg knyttet til egen bolig eller fritidsbolig. Stortinget vedtok den 13. desember 2024. Skatteetaten forklarer at inntekten er skattefri opp til 15 000 kroner per år per bolig. Av det som overstiger 15 000 kroner, er 85 prosent skattepliktig, normalt som kapitalinntekt med 22 prosent skatt. Du får ikke trekke fra drifts- eller investeringskostnader for anlegget.
Inntekten er alt du får for strømmen du selger i løpet av året, også godtgjøringen for negativt energiledd. Strømleverandøren rapporterer beløpet, så det står vanligvis ferdig utfylt i skattemeldingen. Har du solbank, regnes inntekten fra leverandøren setter verdien på strømmen, ikke når du bruker kreditten senere.
Mva. er en egen sak. I en prinsipputtalelse fra 23. november 2023 skriver Skattedirektoratet at salg av overskuddsstrøm fra et vanlig privat anlegg normalt ikke er næringsvirksomhet. Da skal du ikke beregne mva. på salget. Baksiden er at du ikke får fradrag for mva. på kjøpet av anlegget. Grensen for registrering i Merverdiavgiftsregisteret er 50 000 kroner i omsetning over tolv måneder, men den gjelder bare hvis salget regnes som næring.
Slik velger du strømavtale som plusskunde
Avtalen for strømmen du kjøper og avtalen for strømmen du selger, henger sammen hos samme leverandør. En lav pris for innkjøp er lite verdt hvis leverandøren trekker mye for det du selger, og omvendt. Regn derfor på begge deler med ditt eget forbruk og din forventede produksjon. Solcellekalkulatoren gir et anslag på produksjonen.
Et hus som bruker strøm når sola står høyt, får mest ut av anlegget, fordi egenprodusert strøm er verdt mer brukt hjemme enn solgt. Hvor stor del du selger, avhenger av forbruksmønsteret ditt, og det kan bare du finne ut.
Når du sammenligner, er dette verdt å sjekke i avtalen:
- Hvilken pris du får for overskuddet: spotpris, spotpris minus et trekk per kWh, eller fast pris med tak.
- Om spotprisen regnes per time, per dag eller som månedssnitt.
- Om det er et eget månedsbeløp for plusskundedelen.
- Bindingstid og hva som skjer med en eventuell solkonto hvis du bytter leverandør.
- Hvordan og når leverandøren varsler prisendringer.
Bruk sammenligningen av strømavtaler som utgangspunkt, og les plusskundevilkårene før du signerer. Grunnleggende om selve anlegget og Enova-støtten finner du i artikkelen om solceller på taket.
Det som er usikkert
Satsene for energiledd ved innmating endres når nettselskapene legger fram nye prislister for 2027, og de varierer fra selskap til selskap. Norgespris for 2027 er ikke endelig vedtatt. Prisene i plusskundeavtalene endrer seg også, så det du leser hos en leverandør i dag, kan være annerledes neste vår. Vi oppdaterer artikkelen når nye regler eller satser er kjent.
Kilder
- RME: Prosumenter og plusskunder (2026-11-15)
- Lovdata: Forskrift om kontroll av nettvirksomhet (FOR-1999-03-11-302) (2026-11-15)
- Midtnett: Prisliste fra 01.01.2026 (2026-11-15)
- Lovdata: Forskrift om Norgespris (FOR-2025-09-08-1790) (2026-11-15)
- Skatteetaten: Salg av overskuddsstrøm fra eiendom (2026-11-15)
- Stortinget: Lovvedtak 17 (2024-2025), endringer i skatteloven (2026-11-15)
- Skatteetaten: Avgiftsmessig behandling av solcelleanlegg (prinsipputtalelse) (2026-11-15)
- Norsk solenergiforening: Generell plusskundeinformasjon (2026-11-15)
Fakta sjekket 17. november 2026.