Strøm i leiebolig: hvem betaler, og kan du velge strømleverandør selv?

Leier du leilighet eller hybel, er det ofte uklart hvem som egentlig betaler strømmen, og om du har noe du skulle sagt. Svaret avhenger nesten alltid av én ting: om boligen har sin egen strømmåler. Har den det, er du en vanlig strømkunde. Har den ikke det, er det utleier som har avtalen, og da gjelder husleieloven.

Egen måler: du er kunde selv

Har leiligheten egen måler, bestiller du strømavtale i ditt eget navn. Da er du kunde hos strømleverandøren og hos nettselskapet, akkurat som en som eier boligen. Du velger leverandør selv, og du kan bytte når du vil. RME skriver at hovedregelen er at det er gratis å bytte, og at den nye leverandøren melder fra til Elhub, som gir beskjed til den gamle.

Det betyr også at du står fritt i valget av avtale. Utleier kan ikke bestemme hvilken leverandør du skal bruke på din egen måler, med mindre det ble stilt som et uttrykkelig krav da boligen ble markedsført. Mer om det under innflytting lenger ned.

Med egen avtale er det greit å sammenligne strømavtaler før du bestiller. Påslag og fastbeløp varierer mellom leverandørene, og det er du som betaler dem.

Uten egen måler: strøm inkludert eller fordelt

Hovedregelen fra RME er at alle boenheter skal måles og avregnes hver for seg. Likevel finnes det boliger der flere deler måler. Eldre borettslag som hadde fellesmåling før 2010, kan ha fått lov av RME til å beholde den, og i studentboliger kan det være 100-300 hybler bak én måler, ifølge en innstilling fra Stortingets energi- og miljøkomité.

Bor du slik, er det utleier som har strømavtalen. Da har leiekontrakten normalt en av to løsninger:

• Strøm inkludert i husleien. Du betaler et fast beløp, og strømmen ligger i det. Utleier kan ikke legge til et strømtillegg senere bare fordi strømmen ble dyrere.
• Du betaler en andel av utleiers strømutgifter. Ofte som et a konto-beløp hver måned i tillegg til leien.

Husleieloven § 3-1 sier at leien skal være et bestemt beløp. Men det kan avtales at utleiers utgifter til strøm og brensel fordeles forholdsmessig mellom brukerne av eiendommen. Det samme gjelder vann og avløp, men bare når det betales etter målt forbruk. Husleietvistutvalget (HTU) skriver at andre tillegg til leien er i strid med loven, og § 3-7 sier at det ikke kan avtales at du skal betale andre eller større beløp enn det loven nevner.

Legg merke til ordlyden. Det er utleiers utgifter som skal fordeles. Et fast strømtillegg som ikke har noen sammenheng med det strømmen faktisk koster, bør du stille spørsmål ved.

Retten til regnskap

Har du avtalt å betale særskilt for strøm, gir § 3-4 deg rett til å kreve at utleier hvert år legger fram et regnskap. Det skal vise hva kostnadene var, og hvordan de er fordelt på boenhetene i eiendommen. Be om det skriftlig. Ser du at a konto-beløpet har vært for høyt, har du noe konkret å vise til.

Loven gir også en mulighet for leietakere i bygg med felles anlegg for oppvarming eller varmtvann. Krever to tredjedeler av leietakerne det, skal utleier installere målere for hver enkelt. Utleier kan da fordele kostnaden på alle leietakerne over ett år.

Andelen du betaler for strøm, kan justeres slik at utleier får dekket de nødvendige kostnadene. Den er unntatt fra de vanlige reglene om hvor ofte leien kan reguleres, etter § 4-5. Altså kan a konto-beløpet gå opp når strømmen blir dyrere, men bare for å dekke kostnadene.

Blir dere ikke enige, kan saken tas til HTU, som behandler tvister mellom leietaker og utleier. Vær forberedt på at det tar tid. HTU opplyser at det kan ta omtrent 11 måneder før de begynner å behandle en sak.

Strømstøtte og Norgespris når du leier

Støtteordningene går til den som er kunde hos nettselskapet. Stortingets energi- og miljøkomité skriver at strømstøtte og Norgespris er knyttet til målere med kundeforhold til nettselskapet. Har du egen måler, gjelder de deg direkte. Gjør du ingenting, får du strømstøtte, skriver Elhub. Du kan også bestille Norgespris i stedet. Du kan ikke ha begge på samme tid, skriver RME.

Norgespris koster 50 øre per kWh med mva. ut 2026, og 40 øre i Nordland, Troms og Finnmark, for inntil 5 000 kWh i måneden. Du trenger fortsatt en strømavtale ved siden av. For 2027 må du bestille på nytt. Regjeringen foreslår 45 øre per kWh uten mva., altså 56,25 øre med mva. Elhub skriver at statsbudsjettet er til behandling i Stortinget og ventes vedtatt i desember. Bestillingen åpner 5. januar 2027, skriver Elhub og RME, og før det kan du ikke bestille. Etter forskriften gjelder en bestilling i de første 14 dagene av januar fra 1. januar. Mer om fristene står i artikkelen om Norgespris 2027, og hvordan strømstøtten regnes ut, i guiden til strømstøtte.

Ett punkt er viktig når du flytter inn. Norgespris er knyttet til måleren, ikke til personen. RME skriver at måleren er bundet til Norgespris til avtaleperioden er slutt. Har forrige leietaker bestilt, kan måleren derfor allerede være bundet. Spør nettselskapet hvis du er usikker, siden det er nettselskapet som er ansvarlig for Norgespris-avtalen.

Uten egen måler kan du ikke bestille noe selv. Støtten går til utleier, som er kunden. Vi har ikke funnet noen regel som sier hvordan utleier skal gi den videre til deg. Men siden det er utleiers faktiske utgifter som kan fordeles etter husleieloven, er det rimelig å be om at regnskapet viser kostnaden etter at støtten er trukket fra.

Studentbolig og hybel

Leier du av en studentsamskipnad eller en stiftelse, har du som regel strøm inkludert i husleien. Stortingskomiteen skrev i mars 2026 at slike kostnader gjerne er faste og avtalt for hele året. Borettslag og sameier med fellesmåling får Norgespris med et tak per boenhet. Studentsamskipnader og stiftelser er ikke med i den definisjonen, og når taket på 5 000 kWh i måneden gjelder hele måleren, nås det fort.

Komiteen ba regjeringen utrede, før revidert nasjonalbudsjett 2026, hvordan studenter i slike boliger kan kompenseres. Vi har ikke funnet hva utredningen endte med. Spør samskipnaden din om de har fått en ordning.

Leier du en hybel eller sokkelleilighet hos en privatperson, gjelder husleieloven på samme måte. Sjekk om hybelen har egen måler. Har den det, kan du ha egen avtale.

Sjekk dette i leiekontrakten

• Står det at strømmen er inkludert, eller at du betaler a konto for strøm?
• Hvis a konto: står det hvordan kostnaden fordeles mellom boenhetene?
• Har boligen egen måler, og står strømavtalen i ditt navn eller utleiers?
• Er det et krav om en bestemt strømleverandør? Et slikt krav bør stå tydelig før du signerer.

Når du flytter inn

Har du egen måler, bestill strømavtale til innflyttingsdatoen. Du trenger målepunkt-ID. RME skriver at den skal stå på strømregningen eller fakturaen fra nettselskapet, så spør utleier om en gammel faktura. Strømmen blir ikke borte om du ikke har avtale, men da får du leveringsplikt fra nettselskapet. Prisen er områdepris pluss 5 øre per kWh de første seks ukene og pluss 8 øre etter det, før avgifter. Hvordan du sier opp avtalen på adressen du forlater, står i guiden om å flytte strøm.

Ta et bilde av måleren den dagen du får nøklene. Det er nyttig hvis du og utleier eller forrige leietaker blir uenige om forbruket.

Får du en overtakelsesprotokoll med strømavtaler å velge mellom, trenger du ikke krysse av for noen av dem. Forbrukertilsynet skrev i november 2025 at det ikke finnes noe lovkrav om å inngå en strømavtale ved kjøp eller leie av bolig. Protokollen skal la deg la være å velge, avtaler som er med på grunn av et samarbeid med strømselskapet skal merkes, og det skal være du selv som bestiller. Du kan heller sammenligne avtalene og bestille den som passer deg. Velger du fastpris, kan du få en påminnelse før avtalen utløper.