Fyre med ved eller strøm? Slik regner du ut hva varmen koster i vinter

Når november blir kald, tenker mange på vedstabelen i garasjen og lurer på om det lønner seg å fyre mer i stedet for å la panelovnene gå. Svaret avhenger av tre tall: hva veden koster, hvor mye varme ovnen din får ut av den, og hva du betaler for strømmen med nettleie. Her er regnestykket, med tallene vi har funnet kilder for.

Hvor mye energi er det i ved?

Energien i ved henger på treslaget og hvor tørr veden er. Store norske leksikon oppgir brutto energi per fastkubikkmeter ved 20 prosent fuktighet:

• Bjørk: 2 592 kWh
• Furu: 2 281 kWh
• Gran: 1 970 kWh

Gran har altså vesentlig mindre energi per kubikkmeter enn bjørk, fordi veden er lettere. SINTEF forklarer det samme: tørr ved har cirka 5 kWh per kilo uansett treslag, men bjørk veier rundt 500 kilo per kubikkmeter og gran rundt 380. Kjøper du gran til samme pris per sekk som bjørk, får du mindre varme.

Fuktigheten betyr mye. Jo mer vann i veden, jo mindre energi blir tilgjengelig, skriver SINTEF. Etter den norske standarden kan bjørk i klasse ekstra ha maks 20 prosent fukt, og klasse 2 og 3 maks 23 prosent, ifølge leksikonet.

De fleste kjøper ikke ved i fastkubikk, men i sekk. I tabellen fra NIBIO som Klikk brukte i sin pristest, gir en 60-litersekk bjørk 95 kWh og en storsekk på 1 000 liter 1 400 kWh. En favn er et gammelt mål på 2,4 løskubikkmeter, men i dag selges det meste i sekk.

Gammel eller ny ovn: hvor mye blir til varme?

Ikke all energien havner i stua. Store norske leksikon oppgir omtrent denne virkningsgraden:

• Ovner laget før 1998: rundt 60 prosent
• Rentbrennende ovner laget etter 1998: rundt 75 prosent
• Ovner laget etter 2016: rundt 80 prosent

SINTEF skriver at en ny rentbrennende ovn typisk har en total virkningsgrad på 80 prosent, altså at 20 prosent av energien går ut gjennom pipa. Forskjellen mellom en gammel og en ny ovn er derfor stor nok til å endre svaret på om ved lønner seg.

Slik regner du ut prisen per kWh varme fra ved

Formelen er enkel:

Pris per kWh varme = pris for veden / (kWh i veden × virkningsgrad)

Et regneeksempel med tall fra Klikks pristest: en storsekk på 1 000 liter bjørk til 1 400 kroner fra Finn, uten frakt. Den har 1 400 kWh. Med en ovn som utnytter 75 prosent, får du 1 050 kWh varme, og prisen blir 1,33 kroner per kWh. Det er Klikks eget tall.

Bytter vi ut ovnen, endrer bildet seg. Med en ovn fra før 1998 og 60 prosent virkningsgrad får du 840 kWh, og samme sekk koster da rundt 1,67 kroner per kWh varme. Med en ovn fra etter 2016 og 80 prosent blir det 1 120 kWh og rundt 1,25 kroner. Disse to tallene er vår egen regning med leksikonets virkningsgrader.

Småsekkene i butikk er dyrere per kWh. Klikk sjekket prisene 19. november 2025 og fant at bjørk i 40-litersekk kostet fra 66 kroner hos Bauhaus og Coop til 89 kroner hos Byggmakker og Felleskjøpet. Omregnet ga det 1,53 til 2,06 kroner per kWh nyttig varme. Storsekk fra Finn til 1 200 til 1 500 kroner kom på 1,15 til 1,42 kroner, uten frakt.

Prisene er fra fjorårets sesong, og vi har ikke funnet en nyere pristest vi stoler på. Sett derfor inn det du betaler selv i år. Hogger du ved i egen skog, er det tiden din og transporten som er kostnaden.

Hva koster varmen fra strøm?

En panelovn gjør strømmen om til varme, så her er prisen per kWh varme det samme som det du betaler per kWh strøm. Hvordan du regner på hver ovn, har vi vist i artikkelen om strømforbruk for panelovn og varmekabler.

Med Norgespris betaler du 50 øre per kWh med mva. for kraften ut 2026, ifølge Elhub. Nettleie og avgifter kommer i tillegg. SSB oppgir at nettleien var 33,9 øre og avgiftene 39,2 øre per kWh i snitt for husholdninger i andre kvartal 2026. Legger du alt sammen, havner du rundt 1,23 kroner. Det er litt for høyt, fordi en del av avgiftene er moms på selve kraften, som allerede ligger i de 50 ørene. Klikk brukte rundt 1,20 kroner per kWh som sammenligning. Påslag og fastbeløp fra strømavtalen kommer på toppen.

Uten Norgespris var snittprisen med nettleie og avgifter 173,2 øre per kWh før strømstøtte og 117,9 øre etter, ifølge SSB. Det er tall for andre kvartal. Om vinteren er spotprisen ofte høyere, og da gjør strømstøtten mer av jobben.

For 2027 har regjeringen foreslått en Norgespris på 56,25 øre med mva. Elhub skriver at statsbudsjettet ventes vedtatt i desember, og at du må bestille på nytt fra 5. januar 2027. Mer om fristene står i artikkelen om Norgespris 2027.

Så hva er billigst?

Med tallene over ser bildet slik ut: Kjøper du småsekker i butikk og fyrer i en gammel ovn, er strøm med Norgespris som regel billigere per kWh varme. Med storsekk, tørr bjørk og en ny ovn er ved omtrent like dyrt eller litt billigere. Med egen ved er det ofte ved som vinner.

Klikk regnet også baklengs: skal ved slå strøm til 1,20 kroner per kWh, bør en 40-litersekk bjørk ikke koste mer enn 52 kroner, og en storsekk på 1 000 liter ikke mer enn 1 260 kroner.

Ved har en fordel som ikke vises i kWh-prisen. Fyrer du på kalde ettermiddager, trenger panelovnene ikke gå for fullt samtidig med elbilladeren og komfyren. Det kan holde deg på et lavere trinn i kapasitetsleddet i nettleien. Miljødirektoratet peker dessuten på at vedfyring er viktig som egenberedskap ved strømbrudd.

Kan du fortsatt fyre i en gammel vedovn?

Som regel ja, men sjekk kommunen din. Bergen kommune skriver at luftkvaliteten har blitt så god at det ikke lenger er juridisk grunnlag for forbud mot ikke-rentbrennende ildsteder, men anbefaler likevel at innbyggerne bytter. I Oslo må du som eier melde fra til kommunen hvis du skal installere, bytte eller fjerne et ildsted, også når et firma gjør jobben. Kommunen feier og fører tilsyn ved behov, og gebyret ligger i de kommunale avgiftene. Skal skorsteinen bygges eller rehabiliteres, trenger du søknad.

Miljødirektoratet skrev i april 2025 at vedfyring er den største kilden til utslipp av fint svevestøv i Norge. Direktoratet anbefaler ikke å fase ut vedfyring, men vil utrede raskere utskifting av gamle ovner til moderne, rentbrennende ovner. Fyrer du mye i en ovn fra før 1998, betaler du altså både i form av mer ved per kWh og mer svevestøv i nabolaget. Tørr ved hjelper på begge deler.

Hva med varmepumpe?

Fyrer du for å slippe høye strømregninger, er en varmepumpe ofte det tiltaket som flytter tallene mest, fordi den henter varme fra uteluft, grunn eller vann i stedet for å gjøre hver kWh strøm om til én kWh varme. Mange kombinerer: varmepumpe til grunnvarmen og vedovn de kaldeste dagene. Tallene og Enova-støtten står i lønner det seg med varmepumpe, og flere grep finner du i slik sparer du strøm.

Strømavtalen betyr fortsatt noe

Selv om du fyrer mye, betaler du påslag og fastbeløp på all strømmen du bruker, også med Norgespris. Vet du ikke hva du betaler i dag, viser gjennomgangen av strømregningen hvor du finner tallene. Deretter tar det få minutter å sammenligne strømavtaler med ditt eget forbruk. Lenker merket som partnerlenker får vi betalt for. Lurer du på om fast pris passer bedre enn spot, har vi skrevet om spotpris eller fastpris. Har du ikke sjekket avtalen siden i fjor vinter, er det nå, før kulda setter inn for alvor, et godt tidspunkt å se hva andre avtaler koster.